Ayurveda del 2: agni og ama

I følge Ayrveda er kroppen sammensatt av syv vevstyper. Disse er plasma, blod, muskler, ben, fett, marg, nerver og reproduktivt vev. Disse er alle avhengige av energi i form av riktig næring, men også av Prana; ”livsenergi”. Som vi alle vet er mat brennstoffet vårt, og det er slik vi får i oss den næringen vi trenger. I fordøyelsessystemet vårt blir den maten vi spiser brutt ned slik at næringsstoffene kan transporteres rundt i kroppen dit de trenges. I Ayurveda kalles fordøyelsessystemet for ”Agni”. Agni kan oversettes til norsk som ”ild”, og omfatter også stoffskiftet i tillegg til fordøyelsen. I følge Ayurveda er det helt essensielt å holde agnien sunn og sterk. Fordi fordøyelsen sørger for at resten av kroppen får den næringen den behøver fra maten som blir inntatt, er det umulig å holde seg frisk dersom agnien ikke fungerer slik den skal over lengre tid.

 

Agni og ama
Når fordøyelsessystemet fungerer optimalt har vi en god fordøyelse og blodsirkulasjon, fin ansiktsfarge, høyt energinivå og et godt immunforsvar. Men dersom agnien er svekket vil ikke kroppen fordøye maten slik den skal, og næringsstoffene blir ikke bli tatt opp like bra. I følge Ayurveda vil også en svekket agni føre til dannelse av ama, som er avfallsstoffer og giftstoffer av ufordøyd mat. Ama er av naturen en klebrig væske, og samler seg først og fremst i tarmen. Men ama kan også hope seg opp i andre deler av kroppen og føre til store plager. Ama anses å være roten til all sykdom, og i ayurveda er det sterkt vektlagt å leve en livsstil som hjelper til med å unngå at ama samles i kroppen.

 

Agni og doshaene
Mennesker med ulik dosha vil oppleve at deres agni fungerer ulikt. Selv doshaer som er i balanse opplever ulikheter i hvordan fordøyelsen fungerer, spesielt i relasjon til ulike typer mat, menger og når på dagen måltidet inntas. Personer med vata som sitt element eller kroppstype har gjerne et uregelmessig fordøyelsessystem, og må spise lettfordøyelig mat slik at det ikke blir overbelastet. Tegn fra fordøyelsessystemet som indikerer en vata-ubalanse er problemer med å fordøye maten, uregelmessig appetitt, oppblåst mage og ”luft i magen”.
For personer med pitta som sin kroppstype kjennetegnes fordøyelsen gjerne som sterk og stoffskiftet godt. Dersom det har oppstått en pitta-ubalanse vil personen kunne oppleve tendenser til magesyre, magekatarr, halsbrann og løs avføring. Der vata sin agni er rask og ujevn, er kapha sin ofte det motsatte. Kapha-dominerte personer har en tendens til å bruke lenger tid på å fordøye maten, og har gjerne et lavt stoffskifte. Når en kapha-person er i ubalanse, føler han eller hun seg gjerne treg, tung og opphovnet.

FullSizeRender.jpg

 

For å holde agnien sunn og på topp, er det noen retningslinjer som er fine å følge. Husk at disse er nettopp retninglinjer, og ikke regler, slik som med alt annet i Ayurveda. Det som teller er det du gjør mesteparten av tiden, og ikke en gang i blant.

  1. Ha faste måltider og spis til omtrent samme tid hver dag. Dersom du ikke er sulten vent gjerne litt, men prøv å holde en rutine.
  2. Følg et kosthold som passer for din kropp og din kroppstype.
  3. La det gå noen timer mellom hver gang du spiser, slik at maten rekker å bli fordøyd skikkelig.
  4. Spis når du er rolig og uten for mye forstyrrelser. Å spise når man er stresset, sint, på farten eller generelt ikke til stede med maten hemmer eller belaster fordøyelsen.
  5. Unngå mat som alkohol, kjøtt, raffinert sukker og koffein, da disse matvarene svekker fordøyelsen. Meieriprodukter, sterkt krydder og genrelt kraftig kost bør også reduseres.
  6. Ikke overspis (gjelder også sunn mat). Overspising belaster fordøyelsessystemet, så ideelt sett bør vi kun spise til vi er 50 prosent mette.
  7. Rå mat er tyngre å fordøye en kokt mat, så det bør derfor være en god balanse mellom de to. Pitta-kroppstyper tåler gjerne større menger rå mat.
  8. Drikk varmt vann eller urtete gjennom hele dagen. Dette styrker agni.
  9. Lær om riktig mat kombinering, og hvilke matvarer som bør og ikke-bør spises sammen. Frukt bør for eksempel spises for seg selv da de fleste frukter fordøyes raskere enn annen mat.