Farvel til sommeren

Solen varmer i ansiktet. Det er ikke sommer lenger, men ikke helt høst heller. Denne tiden på året i Byron føles litt ut som de skikkelig deilige vårdagene vi har i Norge. Merker jeg får påskestemning og lyst til å dra på skitur. Appelsiner og kaffe på termos i solveggen.

Fornemmelsen av at noe er i endring. Den klyngende sommervarmen slipper taket, og vinden blåser litt kjøligere i vi går ut døren på morgenen. Plutselig var det på tide å ta frem strikkede gensere og sjal igjen. Boots og jeans. Jeg nyter hvert sekund. 

Jeg har alltid elsket høst, -kanskje enda mer her i Australia. Sommeren er så innmari lang og varm, og jeg kommer hit som regel rett fra Norsk sommer. Nå har jeg hatt sol og varme i nærmere et år. Da er det bare helt nydelig å kjenne at det går mot litt kaldere tider. Dessuten er det bare litt over en måned til jeg vender nesen mot Norge igjen, så de neste ukene med høst skal NYTES. 
Også er det duket for så mye koselig når jeg kommer hjem! Vår, 17. mai feiring i mitt kjære, vakre Norge, gjenforening med mine aller næreste.
Sommer, St.Hans, festivaler og magi. 

IMG_8460.JPG

Jeg har følt meg så rolig inne i meg de siste dagene. Så veldig hjemme i meg selv, og tilfreds i eget selskap. Det å være sin egen beste venn er virkelig ikke undervurdert. Så lenge jeg har noe å gjøre, kan jeg egentlig surre rundt for meg selv dager i strekk. Eeeelsker å våkne på morgenen og vite at det er ingen steder jeg må eller skal være. At hele dagen er åpen for å legge opp akkurat slik jeg selv ønsker. Selv om det både innebærer litt jobb og plikter såklart- men jeg liker jo å jobbe. Og jeg elsker jobben(e) mine.
Men muligheten til å kunne ta morgenen fri, eller ha hele kvelden for meg selv- det er så nydelig. 

Når jeg er alene har jeg som tradisjon med meg selv å bruke lang tid på å lage en deilig middag. Setter på jazz på radioen, tenner stearinlys og brenner røkelse i leiligheten. Noe godt i vinglasset. Jeg kobler helt av når jeg får tilbringe tid på kjøkkenet. Dessuten er ingenting bedre enn en middag tilberedt med ekte råvarer fra lokale bønder, og med tid og kjærlighet. Jeg føler ofte at jeg ikke blir ordentlig mett når jeg er ute og spiser. Eller mett, men ikke på en sånn god og tilfreds måte. Kanskje fordi maten er mindre næringsrik. Kroppen min har ikke fått tilfredsstilt alle behovene sine, på flere plan. Jeg vil ha mat som det er lagt skikkelig omtanke og kjærlighet i. 

IMG_7993.JPG